Ma htio sam smo reæi par stvari koje sam juèer zaboravo spomenuti. Dakle, Her inne mødlo Fimraite å aorøya e framtii sine krigara,uredde å stålte e rai klar ti å drepa, fø gudadn dai alt vi gjera. Laia ao krigaren so atte ha vakna, laia ao han so alder kan daua, laia ao han so ska herska, han so ha våre i aitt me mørke. Drepa ska rai gjera, hødla ska rai verta, ti gudadn ska rai ofra slik at udødelege verte mi. Svikaradn so teke vaor era ska krigaradn drepa gjera, svikaradn so spåtta vaor gud ska krigaradn ofra itte tur. Fø krigaradn vi alder gløyma da dai kristne ha prøft å gjåyma, da mektigaste rike nåkensinne, so no ska råysast me ra sterkaste hate i gudadn sitt minne. Dai neste tusen aori e vaor, fø svikaradn ska rai vera følde me krig, hat å taore. Krig... Hat... Taore...Her inne mødlo Fimraite å aorøya e framtii sine krigara, uredde å stålte e rai klar ti å drepa, fø gudadn dai alt vi gjera. Laia ao krigaren so atte ha vakna, laia ao han so alder kan daua, laia ao han so ska herska, han so ha våre i aitt me mørke. Drepa ska rai gjera, hødla ska rai verta, ti gudadn ska rai ofra slik at udødelege verte mi. Svikaradn so teke vaor era ska krigaradn drepa gjera, svikaradn so spåtta vaor gud ska krigaradn ofra itte tur. Fø krigaradn vi alder gløyma da dai kristne ha prøft å gjåyma, da mektigaste rike nåkensinne, so no ska råysast me ra sterkaste hate i gudadn sitt minne. Dai neste tusen aori e vaor, fø svikaradn ska rai vera følde me krig, hat å taore. Krig... Hat... Taore...
Bondn før oppstaobeel aolaina han for, ottamaole ra va å aovabøre sto.utn styvingen fø i huga han va, sjao jite budkapen pao Flo. Fram om Flatadn han komen va, ai bøsele folkafer han skimta. Ittekårt dao han skjøna ke so va pao fere, hildt han seg fø bringao å ba ti vaor Herre. Ai likbør va pao veg. Bondn ondrast ken følgje fø va, dao børi kom nerare fekk han svar. Oppi kjistao laog grandn sin far, likblainke, velstelde, daue han va. Bondn taig om dinna hiska hendingi, skolde verkle dauen ta grandn sin far? To nete gjikk å bondn fekk svar, ve kvelda feetabeel henta dauen grandn sin far. Likbøri stemde. Faren va daue Saognarike si herskarinne e krigarn å herskarn si kvinna. Svikara vi ho ikkje ha i si ver, daira liv ska enda me øks å sverd. Håyr pao hinna vise ord, krigarn e nåk stålte ao ho.dai kristne svikaradn kan'kkje skaonast før rai stålte krigaradn mao ain evig kamp førast. Gudadn staor i ain mørke skogge, ain skogge so store å vie.Herskarinnao mao allti sine vise ord gji fø svikaradn viallti prøva å øydlaiggja.helvetes sjøga, fy faen fø ei stramme fittegjais da e ao deg! Ska pula deg i brunauga so røvaskomme spruta... sjøga! Men ain mao allti hoksa pao at kvinnfålki pao ai an sia staor å ran stålte krigarn si råyst mao å ska allti stao høkst.
Vis ikkje nåde o'store herre, slik vait ikkje bedre, anger å graot, onde e an gudadn si makt.sverd me øks å hammarslag ska rai alder mair sjao ljøse ao ain dag,gjønoppstao ska vaort mektiga rike å ra ska'kkje spåttast ao rai so ha svike. Ain haim å ait fålk, ait rike å ain herskar.Treffe mi pao ain kristen fant mao han ofrast me ain gaong. Fø her ekkje ra plass ti svikara, dåmmedag mi venta pao, krigara DÅMMEDAG
